Udtalelse vedtaget på Nordisk Fængselsfunktionær Unions repræsentskabsmøde på Island den 5. juni 2004:

OM SITUASJONEN I DEN NORDISKE KRIMINALOMSORG

Den organiserte kriminalitet har fått fotfeste i Norden. For å bekjempe denne kriminaliteten må politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen tilføres de ressurser som er nødvendige.  Fremdeles opererer Norden med det laveste fangetallet i Europa pr. 100 000 innbyggere. Denne situasjonen kan fort endre seg dersom utviklingen i kriminaliteten fortsetter slik vi har sett de siste 10 -15 årene. Samfunnets innsats mot kriminalitet må ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen. For å møte denne utviklingen er det behov for en rekke tiltak på mange samfunnsområder. Kriminalomsorgen er et av de områdene det må satses mye på i årene fremover dersom det skal oppnås bedre resultater i fremtiden enn dem vi ser i dag.

Det er en politisk oppgave å legge forholdene til rette i samfunnet slik at kriminalitet forebygges. Det er i den forbindelse viktig å fremheve kriminalomsorgens betydning for den enkelte borgers trygghet slik at det skapes en positiv holdning til kriminalomsorgen blant befolkningen.

NFU mener at lange straffer i seg selv ikke er nok til å forebygge kriminalitet.  Vel så viktig som fengselsstraffens lengde er innholdet i straffegjennomføringen. Det bør derfor legges mest vekt på de individualpreventive tiltakene under straffegjennomføringen. Det er flere alternativ til ubetinget fengselsstraff.  Disse straffeformene bør benyttes for lovbrytere som kan nyttiggjøre seg en åpen straffegjennomføring. Dersom det er ønskelig å øke antallet dommer som gjennomføres i friomsorgen er det nødvendig med en betydelig styrking av ressursene til friomsorgen.

Det gode arbeidsmiljøet

Den nordiske kriminalomsorg er en arbeidsplass for ca 14000 arbeidstakere. Alle disse arbeidstakere har krav på en trygg arbeidsplass. Dessverre er det ikke alle som opplever hverdagen som trygg. Mange ansatte lever med trusler og vold i hverdagen både i og utenfor arbeidssituasjonen. Det er all grunn til å bekymre seg over den rådende situasjonen. Sykefraværet er høyt og årsakene er sammensatte. Det er imidlertid klart at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er krevende og kan være medvirkende til at fraværet er høyt.

Situasjonen mht vold og trusler er ikke lik i de nordiske landene, men utviklingen synes å gå i en negativ retning for alle.  De meste ekstreme og tragiske tilfellene av vold er der hvor det går menneskeliv. I den norske kriminalomsorgen har innsatte tatt livet av to ansatte siden 1989. Nylig opplevde den finske kriminalomsorgen at en fengselsbetjent ble drept under sin yrkesutøvelse.  Både i Sverige og Danmark begås det nesten daglig alvorlig vold og trusler om vold fra domfelte/innsatte mot de ansatte.

  • I Sverige har SEKO registrert de mest alvorlige tilfellene og registreringen viser at det ble gjort forsøk på eller gjennomført anslag mot ansatte eller medinnsatte en gang pr. uke i gjennomsnitt i 2003.
  • I Danmark er utviklingen meget bekymringsfull noe statistikken fra Dansk Fængselsforbund viser. Det fremgår at det er en firedobling i antallet trusler i den siste femårsperioden. Antall voldstilfeller som lå på et stabilt nivå frem til 2002 har økt med over 50 % fra 2002 til 2003.

Kriminalomsorgen må gjenvinne full kontroll over situasjonen. NFU ber myndighetene om å holde seg à jour med utviklingen og sørge for at den enkeltes sikkerhet blir ivaretatt. I de tilfeller noen tjenestemenn ikke lenger makter å stå i arbeid grunnet den psykiske belastning han eller hun har blir utsatt for, bør det ligge til rette for at det gis yrkesskadeserstatning.

Myndighetene må prioritere kriminalomsorgen i forhold til de åpenbare behov som situasjonen krever. Dette innebærer å ha det tilstrekkelige antall plasser til rådighet til enhver tid slik at presset ikke blir for stort på det enkelte fengsel eller avdeling.

  • NFU går imot bruk av dublering som virkemiddel for å løse kapasitetskrisen i den nordiske kriminalomsorgen.

I utviklingen av det gode arbeidsmiljøet er personaltettheten en viktig faktor.

  • NFU ber om at det blir foretatt en bemanningsanalyse for å kartlegge behovet for tjenestemenn til å løse de oppgaver kriminalomsorgen har slik at det oppnås bedre resultater enn i dag.
  • En slik analyse bør også avdekke om og i hvilken grad det er tilfeller av alenevakt. NFUs mening er at det ikke bør forekomme alenevakt.

De ansattes kompetanse er viktig for jobbutførelsen.

  • NFU ønsker at kriminalomsorgen tilrettelegger for en utdannelse som har som mål at den bidrar til at den ansatte blir enda bedre til å løse kriminalomsorgens oppgaver.

Arbeid med domfelte stiller store krav til det psykososiale arbeidsmiljøet fordi arbeid med straffedømte /innsatte er meget krevende. Den ansatte stilles overfor store ufordringer i sin daglige omgang med domfelte og innsatte.

I en slik presset arbeidssituasjon stiller arbeidsgiveren krav om mer effektivitet. Det er åpenbart at dette kan gi negative konsekvenser for jobbutførelsen og gjøre arbeidsmiljøet dårligere.  For å ivareta den enkelte i en slik arbeidssituasjon er det nødvendig med støtte og oppfølging i tjenesten.

  • Det bør vurderes å etablere en formalisert veiledertjeneneste for alle som arbeider med domfelte og innsatte.

Representantskapet har i denne uttalelsen pekt på noen forhold som får betydning i den fremtidige kriminalomsorgen i Norden. Det bør være en felles målsetting om at den nordiske kriminalomsorg blir den beste i verden. Dette innebærer i så fall at det må satses langt mer på nå bedre resultater mht tilbakefall.  Dette igjen krever at det satser på alle fronter i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen må bli en arbeidsplass som oppleves som meningsfull og sikker i alle livsfaser i yrkeskarrieren.

NFU oppfordrer myndighetene til handling!